Hva er samfunnsøkonomi?

Her kommer det en liten oppsummering av faget Samfunnsøkonomi som vi har hatt i høst. Et spennende fag, men viktig å følge godt med siden det er mange begreper, modeller og utregninger. Samfunnsøkonomi handler om hvordan samfunnet bruker sine ressurser, både arbeidskraft, naturressurser, produksjonsutstyr og teknologisk kunnskap. Det er begrenset tilgang på slike ressurser, og samfunnsøkonomi er vitenskapen om samfunnets bruk av disse knappe ressursene.

Faget ser på hvordan ressurser blir og bør bli fordelt mellom grupper og individer, og hvordan myndighetene påvirker og bør påvirke produksjon, forbruk og fordeling (ndla.no).

Vi deler først og fremst opp i mikro og makroøkonomi, hvor mikro er konsumentteori, produsentteori, markedsløsning og samfunnsøkonomisk overskudd, makspris, monopol, skatt og arbeidsmarkedet. Mikroøkonomi er kort fortalt at man studerer individer og bedrifters beslutninger, og hvordan disse påvirker økonomien. Marko derimot, er at man studerer forhold som gjelder for hele økonomien (økonomisk vekst, arbeidsledighet, økonomisk politikk. Som for eksempel konjunkturer og arbeidsledighet, det nasjonale regnskapet, statsbudsjettet og det økonomiske kretsløpet. Finanspolitikk og Keynes modellen, pengepolitikk, inflasjon og valuta og økonomisk vekst.

I samfunnsøkonomi er det vanlig å bruke modeller for en forenklet beskrivelse av virkeligheten. Økonomer kan være uenige på grunn av forskjellige tolkninger.

Den mest vanlige modellen er likevektsprismodellen, som viser X og P (X er kvantum, P er pris). Den viser tilbud og etterspørsel, og der hvor kryssene møtes er det likevektspris.

HVA ER KONSUMENTTEORI OG ATFERDSØKONOMI?

Konsumentteori handler i stor grad om etterspørsel. Hva er det som påvirker våre valg? Det er stort sett lønn, behov, pris og preferanser.

Homo Economicus betyr det økonomiske mennesket og dreier seg om at rasjonelle aktører maksimerer sin nytte uten hensyns til noe eller noen. Det er stort sett en forenklet modell for menneskelig motivasjon og atferd. I atferds økonomi ser man på hvordan individer foretar økonomiske valg i praksis og om det er representativt eller tilgjengelighetsskjevhet. Konsumentteori er det fullkommen konkurranse (det betyr at det er et marked hvor prisen fastsettes i samspill mellom etterspørsel og tilbud). Her er det flere forutsetninger som må være på plass som for eksempel: Aktørene må være rasjonelle og at preferanser påvirker behovene og endrer seg over tid. Men i modellen antar vi at disse er gitte og stabile over tid.

Lurer dere på hva marginal betalingsvillighet er? Det er rett og slett hvor mye av en ekstra enhet man er villig til å gi, mens betalingsvillighet betyr hvor mye du er villig til å gi for en enhet. Det er den marginale betalingsvilligheten som vil vise etterspørselen. Marginal betalingsvillighet og betalingsvillighet er lik den totale betalingsvilligheten.

Konsumentoverskudd betyr hvor mye konsumenten er villig til å betale minus det den faktisk betaler. La oss si forbrukeren er tørst og er villig til å gi 50 kr for en halvliter brus, men den koster bare 30. Da er 20 kr konsumentoverskudd. Det finnes årsaker til endring i etterspørsel og det er endring i behov og preferanser, endringer i pris på andre goder og inntektsendringer.

Det er tre typer goder i markedet som er alternative goder, komplementære goder og uavhengige goder. Alternative goder er goder som til en viss grad kan erstatte hverandre som bremykt og Brelett. Komplementære goder er goder som brukes for å få en økt effekt av hverandre som f.eks staver, ski og bindinger. Bil og bensin osv. Uavhengige goder betyr at prissendringer på den ene ikke påvirker etterspørselen på de andre godene.

PRODUKSJONSTEORI:

Hva og hvem er en produsent? En produsent omformer ressurser til ferdige varer og tjenester. En bedrift består av ansatte, marked, konkurranse, leverandører og myndigheter. Her ligger fullkommen konkurranse til grunn. Tanken er at det ikke skal være noen friksjoner. Det bør være profittmaksimerende og rasjonelle aktører og i en fullkommen konkurranse produserer bare homogene varer (det betyr at konsumenten er likegyldig til å velge mellom to bedrifters varer eller tjenester). Målet til en produsent er tilbud og varer.

Det vil ikke alltid lønne seg å produsere mest. Her kommer grenseinntekt inn i bildet som er endringer i bedriftens kostnad i en liten endring i produsert kvantum. Produsentoverskudd er salgsinntekten minus produksjonskostnadene.

MARKEDSLIKEVEKT

Det handler om velferd, fordelingspolitikk og oljefondet.

Hva er det som måler SO (samfunnsøkonomisk overskudd)? Ved å bruke X og P modellen er overskuddet størst dersom det er fullkommen konkurranse. Dersom det er lavere kvantum (X) er effektivitetstapet større. Ved å finne ut SO kan man finne ut av om effektiviteten er effektiv, men det betyr ikke at det vil være det beste for samfunnet.

Å beregne samfunnets nytte kan være vanskelig å tallfeste, men man vet at samfunnsøkonomisk gevinst eller lønnsomhet inkluderer næringsliv og konsumenter, men man må huske å ta hensyn til samfunnet. Inkludert eksterne virkninger som betyr at alt rundt påvirkes unntatt bedriften som for eksempel forurensing. Ved forurensing er det naboene som må ta støyten for bråk, forurensing og eventuell prisredusering i salg av bolig. Men en ekstern virkning kan også være positiv! I økonomisk politikk så er fordelingspolitikk viktig, spesielt er venstresiden aktive der. De vil at staten skal ha noe å si hvordan vi fordeler pengene av inntekt eller formue (Wikipedia). Pareto optimum betyr stort sett at ingen kan få det bedre dersom ingen (minst en) får det verre. Fordelingspolitikk handler om å utjevne forskjeller. Fordelingspolitikk gjør slik at alle skal få dekke sine ulike behov i ulike situasjoner. I Norden har vi høy tillitt til staten, det er små lønnsforskjeller og sterke fagforeninger. I Norge styres mye av offentlige sektorer, noe som fungerer ganske bra. Det sørger for at folk får dekket behovene, og pengene kommer alle til gode. Det kan være ulemper med det og det er at noen kan misbruke ordningen og pengene «misbrukes».

Norge har oljen, noe som har bidratt til at Norge er så bra den dag i dag. Norge betaler 78% skatt fordi det er egne skatteregler i sektoren. Norge skal ikke bruke med enn 3% av oljefondets penger i året – før har det vært 4%. Pengene forvaltes av Norges bank og investeres utelukkende i utlandet og alle inntekter settes inn i et fond som kanaliseres via statsbudsjettet.

SKATT, MILJØPOLITIKK OG KOLLEKTIVE GODER

Vi regulerer markedet for eksterne virkninger, fordelingshensyn, kollektive goder, monopolmakt, asymmetrisk informasjon og for å skape mer effektive markeder. Det finnes flere forskjellige måter å regulere markeder på, som blant annet prisregulering, skatter og avgifter, subsidier og lover og regler. Vi har skatt fordi vi skal kunne ha fordelingspolitikk og for å skape kollektive goder som skole, forsvar og helse. Det ønskes å regulere økonomisk atferd. Det er to former for skatter og det er direkte (fordelt på innbyggere) og indirekte (knyttet til forbruk og omsetning, for eksempel moms) skatter. Moms er på 25% og er en forbrukeravgift. Men fellesskapet i Norge står for en felles utgift. Det være seg skole, helse, forsvar, velferd, kollektive goder og sosial sikkerhet. Lurer dere på hva et kollektivt gode er? Det er rett og slett at noen kan benytte dette uten at det går negativt utover andre. Det finnes både ikke rivaliserende og ikke ekskluderende kollektive goder. Ikke rivaliserende betyr at det det en bruker av et gode ikke vil påvirke andres nytte av goden, mens ikke ekskluderende betyr at dersom en ikke ønsker å benytte av goden, ikke blir ekskludert av å bruke det.

Det skilles mellom private og kollektive goder hvor private goder er det som benyttes av en selv, som telefon, mat, klær osv, men kollektive goder er helsetjenester, bygater osv.

Et godt skattesystem sikrer oss inntekter, de er lette å kontrollere og oppfattes som rettferdig. Avgifter har vi også i Norge som for eksempel flyseteavgiften. En avgift vil normalt deles mellom selger og kjøper. Den parten som er minst prissensitiv vil normalt betale den høyeste delen av avgiften. Ved en avgift vil inntekten til staten øke, og hvor mye etterspørselen endrer seg vil oppfattes av prisfølsomheten. Grunnen til at jeg valgte å bruke flysete avgiften som et eksempel er fordi samfunnsøkonomi handler også om bærekraft og ta hensyn til kloden. Co2 står for 80% av utslippene og har en negativ virkning for jorden. Det ble besluttet i 1991 å flytte forurensing fra rike til fattige land, noe som går utover jordsmonn og vann. Dette er ikke heldig for de fattige landene. Med avgifter er det ofte produsentene som må betale, noe som vil endre tilbudskurven fordi kostnadene stiger.

MONOPOL OG KONKURRANSEPOLITIKK

Det er først og fremst ikke ønskelig med monopol fordi en risikerer at prisene øker, tilbudt kvantum reduseres og det samfunnsøkonomiske overskuddet reduseres. Monopol betyr at det er en tilbyder i markedet. Det er ulike årsaker til monopol og de er: legale monopoler (lovlige, sånn som Vinmonopolet), naturlig monopol (jernbanen), patentrettigheter og etableringssperre (medisiner), eksklusiv kontroll over viktige innsatsfaktorer (diamanter) og karteller (dvs flere virksomheter som går sammen for å danne monopol). Monopolisten tilpasser seg ved hjelp av grensekostnaden (som er å selge en ekstra enhet). Monopolisten vil ta en høyere pris og produsere mindre enn ved fullkommen konkurranse.

KONKURRANSPOLITIKK

Det er tiltak for å stimulere konkurranse ved å sørge for tilstrekkelig mange markedsaktører, sørge for at bedrifter ikke samarbeider om pris og kvantum og hindre overdreven misbruk av markedsmakt. Virkemidlene er prisredusering, rettsapparat og tvangsoppløsning. Det er noe som heter prisdiskriminering, men hva er det? Det er rett og slett ulik pris for ulike kundegrupper, over geografiske områder, varierende pris for tidspunkt en kjøper på og ulike varianter av et produkt. Dette kan være bra ettersom salget et større og effektivitetstapet blir lavere. Selgeren øker sitt overskudd, men det er på bekostning av kunden.

For eksempel kan SAS og Norwegian ha et oligopol, siden det er to tilbydere i markedet. Det er lønnsomt å samarbeide for å holde prisen høy. Her kan man ha et prissamarbeid og ha differensiering, rabattordninger og kundeprogrammer.

NASJONALREGNSKAP OG STATSBUDSJETTET

Statsbudsjettet kommer hvert år og det skal fortelles hvor mye penger som skal hvor. Det er alltid noen kontroversielle temaer, og i år var ikke folk fornøyd med at det ble redusert iblant annet «brillepenger» og tannhelse ved at mennesker ikke fikk dekket nok til tannregulering dersom det bare var av kosmetiske grunner. Statsbudsjettet er makroøkonomi.

Nasjonalregnskapet beskriver den økonomiske situasjonen i et land over tid. Nasjonalregnskapets formål er å ha internasjonale standarder for regnskapsføringer, behov for å tallfeste den økonomiske aktiviteten i samfunnet.

Nasjonalregnskapet er en oversikt over foregående års hovedstørrelser og transaksjoner i norsk økonomi som fremlegges av Norges regjering hver vår som Stortingsmelding nr. 3. Nasjonalregnskapet omfatter Statsregnskapet som utarbeides i Finansdepartementet, og selve nasjonalregnskapet over de makroøkonomiske størrelsene som utarbeides av Statistisk sentralbyrå.

Nasjonalregnskapet er en økonometrisk tallfesting av makrostørrelsene som inngår i såkalte økosirkmodeller for samfunnsøkonomien – blant annet privat og offentlig konsum, investeringer, skatteinntekter, eksport og import, overføringer, prisendringer, renter og finansstrømmer. Dessuten foretar man i nasjonalregnskapet også vanligvis en beregning av landets nasjonalformue, dvs mengden ressurser (energikilder, råvarer, menneskelig kapital) som kan omsettes til verdiskaping.

Statsregnskapet er en oversikt over statens drift, overføringer, investeringer og finansstrømmer etter samme kontoplan som i Statsbudsjettet. (Wikipedia)

Hva er BNP da?

BNP står for Brutto Nasjonal Produksjon og er verdien av det som blir produsert eller skapt i løpet av et år i et land. Det er ikke helt opplagt hvordan dette skal måles, men privat næringsliv, produksjon som ikke omsettes på markedet og produksjon til eget bruk skal med. BNP er fordelingsnøytralt og forteller ikke hvem som får pengene. Den tar heller ikke med trivsel, psykiske lidelser, ulykker og stress. Videre forteller den ingenting om humankapital (befolkningens kunnskap og ferdigheter), og den tar ikke med hensyn til miljø og naturressurser. Brutto nasjonal lykke er hvor høyt et land scorer på indeksen i verdens lykkeligste land, hvor Norge fikk en tredjeplass i 2019

Norge er et av verdens mest produktive land. For å produsere må man jobbe, og arbeidstimer er den største formuen vi har i økonomien. Produktivitet handler om hvor effektive man er til å produsere en vare. Jeg har så vidt vært innpå human kapital og at det er befolkningens kunnskap og ferdigheter. Det er kunnskap som sitter i kroppen og hodet vårt. Norge er på førsteplass i verden over human kapital, dette er mulig å måle i forskjellige land. Arbeidsledighet er ikke bra fordi det sløses veldig med de ressursene vi har. Det er skadelig for de som rammes og for økonomien. Det finnes friksjonsledighet og strukturledighet. Friksjonsledighet skyldes at det tar lang tid å finne ledige jobber med den ledige arbeidskraften. Blant annet nyutdannede studenter rammes. Strukturledighet er når det er mange om beinet, og mange som søker på de spesifikke jobbene. Arbeidsledigheten oppstår av tre grunner: klassisk arbeidsledighet (lønnsnivået er for høyt), konjunkturarbeidsledighet (for liten samlet etterspørsel og ledighet som skyldes variasjoner i den økonomiske aktiviteten) og friksjons og struktursledighet.

Hvis en arbeidstager får for høy lønn, kan det oppstå to effekter: Inntektseffekt (inntekten øker, og en vil få råd til mer fritid, dette vil påvirke arbeidstilbudet negativt) og substitusjonseffekt (fritid blir relativt sett dyrere, det er mer lønnsomt å jobbe. Dette vil påvirke arbeidstilbudet positivt).

Det vil komme mer om samfunnsøkonomi, men jeg må dele opp ettersom det er så mye å skrive om!

Please follow and like us:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *