Store, skumle og litt bra Big Data!

Okei, hold tunga rett i munn nå. Her skal jeg fortelle litt om Big Data og hva det gjør, og hvordan informasjonen hentes! Big Data er et fenomen som de fleste store eller egentlig alle av litt størrelse på bedriften bør forholde seg til. «Big Data is about what, not why». Big Data er store datamengder og de henter spor av oss omtrent hvor enn vi er. Om det er kortet våres som blir brukt eller hvor og når vi handler. Big Data blir hentet som informasjon når det foregår transaksjoner i butikk, på sosiale medier, mobiltelefoner, sensorer som kan eller er bygget inn i varer eller i omgivelser, videoovervåking, navigasjon gjennom nettsider/apper, bruk av nettbank, e-post og tingenes internett – bedre kjent som IOT (Internet of Things). Det som er viktig å huske på er at Big Data er typisk sekundærdata. Det kan også være primærdata, men det er ytterst sjeldent. Det vil si at de finner informasjon om deg via andre ting, og de ikke har funnet data om deg som førstekilde.

Amazon tok i bruk dette allerede på 90 tallet fordi da var det lettere for de å anbefale bøker til kundene sine. Amazon kunne ikke bare se hva mennesker kjøpte, men i tillegg kunne se hva de så på uten å kjøpe og også finne ut hva slags bøker som ble solgt sammen!

Det som kjennetegner Big Data er de berømte og karakteristiske tre V`ene, nemlig Volume, Variety og Velocity.

Big Data forekommer i to former, og det er ustrukturerte data og strukturerte data hvor hele 70-90% av dataen er ustrukturert.

Det er ingen tvil om at Big Data vil øke fremover for å få et bedre grunnlag og få mer lønnsomme beslutninger.

Syns du det er skummelt?

Google vet kanskje ikke alt, men det er ikke langt unna. De vet så å si hvor du (og andre) befinner seg til enhver tid. I boken Det friksjonsfrie samfunn av Arne Krokan står det at Google har brukt mye tid og ressurser til å bruke dataene til noe fornuftig. Sånn som Google Maps. Google vet når og hvor det er mest trafikk, basert på data. Da kan kartet og GPS`en fortelle deg hvor du skal kjøre for å komme fortest mulig frem og minst mulig kø. Finnes det flere smarttelefoner i samme bil, vet Google ikke bare hvor du skal reise eller at du reiser, men også hvem du reiser sammen med! En slik kartlegging av våre reisevaner vil mange finne ubehagelig. Google har derfor en mekanisme for å anonymisere disse dataene, slik at systemet ikke vet nøyaktig identiteten til hver av dem som avgir data. De oppgir også at de anonymiserer reisene og ikke lagrer data fra begynnelsen og slutten av reisen. Om det er betryggende eller ikke, avhenger av hvilken tillitt vi har til aktørene (Krokan Arne, Det friksjonsfrie samfunn, 126).

Blant annet bruker Netflix Big Data. I følge en McKinsey rapport blir hele 75% av alle strømminger på Netflix valgt fra personifisere anbefalinger i systemet. Slike data som brukes til å gi anbefalinger, bidrar til at vi ser mer film og flere serier, fordi anbefalingsalgoritmene basert på stordata treffer våre preferanser bedre enn hva en tradisjonell katalog eller opplisting gjør (Krokan Arne, Det friksjonsfrie samfunn, 127).

Mastercard gir ingen garantier for om de selger eller låner ut din personlige informasjon til tredjepart, men det gjør Visa. Som det står i Arne Krokans Det friksjonsfrie samfunn, så kan man bare gjette hvordan PayPal, Apple, Alipay eller andre digitale pengesystemer håndterer dette. Gir de, eller kan de gi ut informasjon om deg til en tredjepart? Måten vi bruker og håndterer TV, mobil, PC og erfaringer i butikker er det mulig for de som håndterer dataene våre til å lage prognoser for vår fremtidige atferd. Er det vi som egentlig bestemmer atferden vår da? Eller blir atferden vår kanskje lagt opp til og styrt av andre? «Åja, kanskje jeg skal kjøpe denne, og denne». Noe som kanskje ikke hadde blitt kjøpt hvis det ikke var for algoritmene og Big Data.

Vi etterlater oss store elektroniske spor overalt, nesten hele tiden. Det fanger Big Data opp og kan til en viss grad styre oss. For eksempel Netflix. De vet når og hvor du ser på film eller serier, hvilke filmer og serier du dropper etter å ha sett noen minutter av dem, hvor vi spoler fort frem og tilbake og hvor og hva vi ser ting i reprise. Man tenker kanskje at det ikke gjør noe med Netflix, og kanskje gjør det ikke det. Men tenk hva andre digitale tjenester kan finne ut om deg!  

Kilder: Arne Krokans Det friksjonfrie samfunn og Gripsrud Geir, Olsson Ulf Henning og Silkoset Ragnhilds Metode og Dataanalyse.

Please follow and like us:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *