Commodities

Først og fremst betyr Commodities at det er en standardvare som det er mange leverandører av. Som Arne Krokan sier i boken Nettverksøkonomi er at fordi korn er korn, og det spiller for så vidt ingen rolle hvor den kommer fra. Det er den videre bearbeidingen som har noe å si. Commodities betyr at det er enkelt for andre å starte, eller kopiere produkt. Der det er mange leverandører og kunder vil commodities bli utsatt for prispress.

Commodities finnes i flere varianter som blant annet rene commodities, kvasicommodities og erfaringsgoder eller look-and-feel goods. Rene commodities har det til felles at alle utgaver av varen eller tjenesten er kvalitativt helt like, og ett eksemplar kan substituere et annet fullt ut. Det er utelukkende pris som skiller de ulike tilbudene fra hverandre. Kvasicommodities har det til felles at ulike eksemplarer av forskjellige varer har samme pris og samme kvalitet. Bøker og CD-er er eksempler på dette. Bøker er forskjellige, men alle eksemplarer av en bestemt tittel er forutsatt å være like. Derfor spiller det ingen rolle hvilket eksemplar du får av en og samme tittel. Erfaringsgoder eller look-and-feel goods har andre karakteristika enn de andre typene commodities. Der er ikke bare varetypene forskjellige, men hvert eksemplar kan også være forskjellig, og du vil kanskje passe på at du får et eksemplar som ser pent ut og er uten skader (Arne Krokan, Nettverksøkonomi, 2013).

Et motstykke til commodities er for eksempel et maleri. Det er unikt og det finnes bare et av dem, blant annet Skrik, Madonna og Mona Lisa. Det som kjennetegner commodities er at det er kun prisen som har en betydning. Dersom kornet koster mer fra det ene merket til det andre, og lavere pris på et annet når det i utgangspunktet er samme produkt, vil man som menneske kjøpe den med lavest pris.

Man kan gjøre slik at ditt produkt ikke blir en commodity. Du kan gjøre det som en merkevare, eller du kan bundle det opp mot noe, slik iTunes gjorde med iPod. Det gikk ikke an å kjøpe låter fra iTunes dersom du ikke hadde iPod. På den måten var det ikke så lett å kopiere iTunes, men iTunes fikk fort selskap av blant annet Spotify som gjorde noe helt annet. De valgte å gjøre tjenesten tilgjengelig for alle dersom de opprettet konto, eller logget seg inn med sin Facebook profil og man måtte betale en sum i måneden – noe som raskt ble populært! Ikke bare at man kunne få de sangene man ville når som helst, men man slapp altså i tillegg å kjøpe hver enkelt låt. Det er både fordeler og ulemper med det, fordi det er ikke hver måned man kjøper mange låter, men summen i måneden gir deg fri tilgang til å høre på musikken. iTunes er gratis å bruke, men den er bundlet opp med IOS produkter og Android brukere får dermed ikke tilgang. Så får å sørge for at nettopp ditt produkt ikke blir en commodity så kan man gjøre slik både Spotify og iTunes har gjort, og det er å gjøre det til en merkevare eller bundle det opp mot noe. Det er en annen ting du kan gjøre og det er bruke enten det måtte være tjeneste eller et produkt til en opplevelse! Når noe blir en opplevelse, er det fordi det har sluppet gjennom de mange filtrene som hindrer hjernen vår i å bli overbelastet, og er brakt til vår oppmerksomhet og samtidig klassifisert som noe unikt, sui generis som betyr on its own (Krokan Arne, Nettverksøkonomi, 101).

Hverdagen vår er fylt opp med commodities. Vi ser det hver eneste dag. Alt fra digitale tjenester til opplevelser til fysiske produkter.  

Kilder: Arne Krokans Nettverksøkonomi

Please follow and like us:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *